Bachelorgraden i USA
Grunnutdanning på laveregrads nivå i USA består av bachelorgraden ("Bachelor Degree"). Normert studietid for en bachelorgrad i USA er 4 år. Her kan du lese mer om hvordan denne graden er bygd opp, og litt om hva du må tenke på når du søker.
Grunnutdanning på laveregrads nivå i USA består av bachelorgraden ("Bachelor Degree"). Normert studietid for en bachelorgrad i USA er 4 år. Det finnes ulike typer av bachelorgrader avhengig av fagretning. De to vanligste er Bachelor of Arts (BA) for fag innen humaniora og samfunnsfag, og Bachelor of Science (BS) for naturfag.
Spesielle fag:
- Profesjonsfag som medisin, jus, veterinærstudier, og tannlegestudier har egne opplegg.
- Kunstfag kan også være lagt opp annerledes.
Innhold i denne artikkelen:
- College, University og Community College - hva er forskjellen?
- Privat eller offentlig?
- Oppbygging av graden
- Akademisk kalender
- "Credits" og karakterer
- Støtte fra Lånekassen
- Hvordan søke
- Linker
College, University og Community College - hva er forskjellen?
Mange lurer på forskjellen på college og university. I amerikansk dagligtale blir begrepene brukt om hverandre, og formelt sett trenger ikke forskjellene å være store:
- Skoler som har University i navnet er ofte (men ikke alltid) litt større universiteter. I tillegg til lavere grads studier tilbyr mange (men ikke alle) også et bredt utvalg av høyere grader, og satser mye på forskning.
- Skoler som har College i navnet er ofte (men ikke alltid) mindre universiteter, som fokuserer mest på undervisning på lavere grads nivå. Som regel (men ikke nødvendigvis) har de et mindre tilbud av høyere grader, og satser mindre på forskning.
- Forskjellen på University of California og California State University: California er en av flere delstater der det finnes to store, offentlige universitetssystemer. Historisk var forskjellene mellom disse nesten parallelle med forskjellene mellom university og college: Den førstnevnte gruppen var store og forskningsbaserte, og den sistnevnte hadde mer fokus på lavere grads utdanning. Men disse forskjellene blir mer og mer flytende, og er på vei ut.
- Som om ikke dette er nok, er det mange større universiteter som bruker ordene College og School der vi i Norge kanskje ville sagt avdeling eller fakultet, feks. College of Fine Arts eller School of Medicine. Andre eksempler er Columbia College og Harvard College, som er de avdelingene av Columbia University og Harvard University som driver med undervisning på lavere grads nivå.
- Liberal Arts Colleges er en kategori som er ganske unik for USA. Dette er skoler som legger stor vekt på lavere grads studier (bachelor) og på såkalte liberal arts - mer generelle fag, ikke yrkesutdanning. Det er 215 skoler som blir regnet i denne kategorien. Imidlertid er det ikke slik at alle liberal arts colleges nødvendigvis har college i navnet - både Macalester College og University of Richmond blir regnet blant disse.
- Community Colleges er en litt annen gruppe skoler. Dette er toårige skoler som hovedsaklig tilbyr en såkalt Associate Degree. En slik grad tilsvarer stort sett de første to årene av en bachelorgrad. Siden disse skolene er forholdsvis billige, er det mange amerikanske studenter som begynner med en Associate Degree, og så fullfører de to siste årene av bachelorgraden på et vanlig, fireårig university eller college. Delstaten California har for eksempel gode ordninger for dette. Community Colleges tilbyr også en rekke kortere, yrkesrettede studier (frisør, tannpleier, osv). Man må ikke forveksle et fireårig college med et toårig community college. Lånekassen gir ikke støtte til Associate Degrees.
Man kan ikke bruke begrepene college og university som indikator på kvalitet (både Dartmouth College og Princeton University er for eksempel regnet som Ivy League skoler). Når man velger skole, bør man heller se på ting som faglig innhold og hva man selv foretrekker - stort eller lite, landlig beliggenhet eller storby, billig eller dyrt, og så videre.
Privat eller offentlig?
Mange lurer også på forskjellen mellom private og offentlige skoler. Igjen bør ikke dette være det eneste kriterium for kvalitet - det kan være større forskjell på to private eller to offentlige skoler, enn på en privat og en offentlig skole. Blant de aller mest anerkjente universitetene i USA vil man finne mange private skoler, men også mange offentlige. Både offentlige og private skoler krever skolepenger, og noen offentlige skoler er like dyre som de private.
Siden offentlige skoler er delvis finansiert av delstaten, vil de ofte kreve mindre skolepenger (in-state tuition) av studenter som er hjemmehørende (dvs. at de har state residency) i den aktuelle delstaten. Alle andre studenter (amerikanske og utenlandske) må betale out-of-state tuition.
Både offentlige og private skoler gir stipend til studenter. Det heter seg at offentlige skoler er billigere, men private skoler har mer stipend - men dette er nok en regel som kan ha mange unntak.
Oppbygging av graden
En bachelorgrad er bygget opp av svært mange forskjellige kurs. De enkelte universitetene setter sine egne krav til hva slags kurs/fag studentene må ha før de kan oppnå en bachelorgrad.
De to første årene - Lower Division: Forberedende fag
I løpet av de første to årene ("lower division") tas det vanligvis en rekke forskjellige obligatoriske fag/kurs for å innfri General Education Requirements. De består vanligvis av en kombinasjon av forskjellige fag med bl.a. historie, engelsk, matematikk, statsvitenskap, filosofi, kunst, realfag, språk, humaniorafag osv.
Ved noen læresteder er det adgangsbegrensning ved enkelte populære fakulteter. De første to årene virker som en flaskehals, dvs at studenter må ta en spesifikk kombinasjon av forberedelsesfag som er pålagt av det fremtidige fakultetet.
Mange lurer på om general education requirements egentlig er det samme som det siste året på vår videregående skole. Svaret på det spørsmålet varierer, alt etter som hvem du spør. Uansett er fokuset på en bredt anlagt utdanning viktig i amerikansk utdanning. Utvalget av fag er bredt, og kan være en berikende del av utdanningen for mange studenter. Det er jo ikke alle som planlegger å jobbe med det samme hele livet, og da kan en generell kunnskapsbasis være god å ha.
For eksempler på general education requirements kan man se på University of Washington, Emory University og The University of Wisconsin - Madison.
De to siste årene - Upper Division: Full konsentrasjon om sin Major
I løpet av de siste to årene (Upper Division) tas det vanligvis kurs eller credits innenfor den fagretningen som studenten vil konsentrere seg i (et Major fag). Hvert fakultet setter sine krav til kurs, og disse kravene heter Major Requirements. Studentene må innfri disse kravene før de kan oppnå en bachelorgrad.
I tillegg til disse forskjellige kravene skal studentene ta en del valgfag som kalles for electives. Her kan man velge ganske fritt, eller man kan bruke "electives" delen til å studere et "minor" fag (et fagområde studert i mindre detalj enn et "major") eller en double major.
Alle disse valgmulighetene gjør det mulig å lage en unik kombinasjon av fag, alt etter som interesser og fremtidsplaner.
De forskjellige årene på undergraduate nivå har sine egne navn:
| 1. år | Freshman Year | 0-30 credits (semester) eller 0-45 credits (quarter) |
| 2. år | Sophomore Year | 30-60 credits (semester) eller 45-90 credits (quarter) |
| 3. år | Junior Year | 60-90 credits (semester) eller 90-135 credits (quarter) |
| 4. år | Senior Year | 90-120 credits (semester) eller 135-180 credits (quarter) |
Hele dette systemet med credits og requirements kan virke litt forvirrende for utenlandske studenter, men hver student får en rådgiver som kan hjelpe til med å legge opp en plan som tilfredsstiller alle de forskjellige kravene, og en plan som fører frem til en grad.
Akademisk kalender
Skoleåret er delt opp på to forskjellige måter - med semesters eller quarters.
Semestersystemet :
| Betegnelse | Tidsrom | Varighet |
| Fall Semester | aug-des | 15 uker |
| Spring Semester | jan-mai | 15 uker |
| Summer Semester | mai/juni-juli | 6-8 uker |
Quartersystemet:
| Betegnelse | Tidsrom | Varighet |
| Fall Quarter | sept-des | 10 uker |
| Winter Quarter | jan-mars | 10 uker |
| Spring Quarter | april-juni | 10 uker |
| Summer Quarter | juni/juli-aug | varierende |
Vær oppmerksom på at ordinær støtte fra Lånekassen kun dekker et 10 måneders undervisningsår. Ta kontakt med Lånekassen angående støtte til sommerskole.
"Credits" og karakterer
Hvert kurs er verdt en viss mengde credits eller units, ikke ulikt våre studiepoeng. 30 credits regnes som et års fulltids studier. Nye kurs velges hvert semester eller quarter. For hvert kurs får studentene en karakter som er beregnet ut fra flere deleksamener, skriftlig innlevering, aktivitet i forelesningene og en større slutteksamen ("final exam"), osv. Karakterene inkluderer A, B, C, D, og F, hvorav A er den beste og F er ikke bestått. Som student får du mye oppfølging, og du vet til enhver tid hvor du står. Gjennom et helt semester har man derfor mange muligheter til å forbedre karakteren sin.
Støtte fra Lånekassen
Lånekassen gir generelt ikke støtte til "Freshman Year" i USA, dvs det første året av en bachelorgrad. Men det finnes unntak, og det finnes også andre muligheter for pengestøtte. Man trenger slett ikke være rik for å ha råd til utdanning i USA! Se denne artikkelen om hvordan du kan finansiere en amerikansk bachelorgrad.
Hvordan søke
Å søke på skole i USA kan være en lang og arbeidskrevende prosess. Her er i korte trekk det du må tenke på:
- Du bør begynne søknadsprosessen minst et år i forveien.
- Hvilken major vil du studere? Finn ut mer om de forskjellige fagretningene
- Finn 4-5 skoler du kan tenke deg å søke på. På disse sidene kan du søke på flere forskjellige kriterier for å finne akkurat de skolene som ser interessante ut for deg: petersons.com og collegeboard.com.
- Søknadspapirene til skolene finnes på skolenes egne hjemmesider. Her vil du se hvilke skjemaer som skal fylles ut, om du må skrive et essay, og om du må ta spesielle tester. Les mer om hvordan man søker her: collegeboard.com
- Ta testene som kreves: engelsk (TOEFL eller IELTS - påkrevd av nesten alle universiteter med mindre du har engelsk som morsmål) og almennkunnskap (SAT - som regel ikke påkrevet av utenlandske studenter, men det kan være unntak). Meld deg på prøvene her
- Først når du er tatt opp på universitetet, vil du få tilsendt dokumentene du trenger for å få studentvisum til USA.
