Seks fantastiske uker i USA - Sommeren 2008
"Fredag 13. juni dro min norske reisekollega Karin Dahlberg Pettersen og jeg over Atlanteren til Chicago, der vi skulle tilbringe 4 utrolig spennende og inspirerende uker. Det ble hektiske dager med forelesninger og diskusjoner med de mest entusiastiske foreleserne en kan ønske seg. Amerikansk litteratur, språk, historie, politikk, jus, arkitektur – alt var interessant. Vi var 30 deltakere fra hele verden, fra ulike kulturer – det ble mange spennende diskusjoner." Av Bodil Aasmundstad.
- Bodil Aasmundstad og hennes "roommate" fra Algerie, Badia.
Fredag 13. juni dro min norske reisekollega Karin Dahlberg Pettersen og jeg over Atlanteren til Chicago, der vi skulle tilbringe 4 utrolig spennende og inspirerende uker. Det ble hektiske dager med forelesninger og diskusjoner med de mest entusiastiske foreleserne en kan ønske seg. Amerikansk litteratur, språk, historie, politikk, jus, arkitektur – alt var interessant. Vi var 30 deltakere fra hele verden, fra ulike kulturer – det ble mange spennende diskusjoner.
Chicago
Chicago er en lekker by der du kan være med på mye. Vi hadde flotte sightseeingturer med båt og med buss der vi fikk studere
arkitekturen på kloss hold og se de mange etniske nabostrøkene Chicago har. Vi koste oss på konsert i Milleniumsparken, vi
danset Salsa så svetten silte, vi så White Sox spille baseball, vi spiste god mat og vi fartet rundt på museer. Det var varmt,
det var klamt – det var helt Chicago!
- Bodil og Arbi fra Tunisia.
4. juli feiret vi i Homer Glen, en fasjonabel forstad til Chicago, der vi fikk våre egen flåte, dekorert med amerikanske flagg
og våre egne flagg. Langs ruta ropte folk til oss ”Go teachers”, ”We love teachers”, ”You’re doing a great job!” – jeg ble
rørt!
Vi besøkte 3 High Schools i Chicago og fikk innblikk i den store forskjellen det kan være mellom rike og mindre rike skoler.
Trist, og ikke USA verdig synes jeg, men jeg kan love at vi møtte entusiastiske elever og lærere på alle de 3 skolene.
På reisefot
Etter 4 uker var det tid for å ta farvel med Chicago. Vemodig å forlate det etter hvert så kjente, men vi var også veldig
spente på det som ventet oss de neste 2 ukene.
- Bodil poserer ved "Four Corners" monumentet, der grensene til delstatene Arizona, Colorado, New Mexico og Utah møtes.
Vi forlot Chicago den 13. juli med fly til Las Vegas. Der ble vi møtt av en mur av varme, 45 grader. Las Vegas var spektakulær, men ikke en by etter min smak. Da var det mye mer interessant det vi fikk se i dagene som kom. Grand Canyon var selvsagt storslagent og Monument Valley like så. Å posere ved ”Four Corners” var et must.
Min favorittdag var likevel da vi besøkte de fantastiske indianerboplassene i Mesa Verde. Dette stedet hadde jeg hatt lyst til å se lenge, det var helt uvirkelig å være der. Historien om stedet og dem som hadde bodd der var utrolig fascinerende.
Senere besøkte vi Acoma City (Sky City) som også gjorde sterkt inntrykk på meg. Denne indianerlandsbyen oppe på et fjellplatå var utrolig flott. Den unge indianske jenta som var med oss, var veldig stolt av sin historie og formidlet denne på en rørende måte til oss.
På rundturen var vi innom små og store byer; Williams, Kayente, Cortez, Durango, Silverton, Santa Fe og Albuquerque. Overalt ble vi møtt av
- Fantastiske ruiner i Mesa Verde.
hyggelige mennesker som gjerne pratet og var nysgjerrige på hvem vi var.
Washington, DC
Fra Albuquerque i New Mexico reiste vi østover med fly, mot Washington DC. Vi tilbrakte de 2 første dagene i Charlottesville
i Virginia, der vi blant annet besøkte det nydelige Monticello, der avhengighetserklæringens far; Thomas Jefferson en gang
bodde. Vi var også innom University of Virginia – et meget vakkert universitetsområde.
Så vendte vi til slutt nesa mot Washington DC, og de 3 siste dagene var et faktum.
- Ved Lincoln Memorial i Washington, DC.
Jeg syntes Washington var en nydelig by. Vi besøkte flere flotte museer og vandrer rundt i byen for å se noen av de berømte stedene; The White House, Capitol Hill, The Monument, Lincoln Memorial, The Vietnam Memorial. Vi var også inne i The House of Representatives og hørte på noen av politikerne – der var det ”business as usual” – de pratet i munnen på hverandre!
Avskjed
Den siste kvelden var det festmiddag på hotellet og utdeling av diplom fra både University of Illinois at Chicago og State Departement. Eric og Peter fant fram gitaren og vi sang av full hals.
Men så var tida for den vanskelige avskjeden kommet. Min ”room-mate” i disse 6 ukene, vakre Badia fra Algerie, skulle nå forlate meg, mine to kremvenninner, Vicky fra Belgia og Kimberley fra Australia, måtte dra hjem til sitt – det ble mange tårer. Men vi har vært flinke til å holde kontakten, jeg har fått mye mail etter hjemkomsten, og det har vært så moro. Takk og lov for alle bildene og all filmen jeg har.
Hjemme igjen
- Bodil foran det Hvite hus.
Tilbake på jobb i høst var elevene min spente på å høre hvordan jeg hadde hatt det. Jeg har laget en Powerpoint-presentasjon,
som jeg har vist for 9. og 10. klasse, med utvalgte bilder og tekst fra USA-oppholdet. Det syntes elevene var spennende. I
oktober skal jeg ha en større presentasjon for mine kolleger, med diskusjon rundt det jeg har opplevd.
Tusen, tusen takk til Fulbright Foundation for at jeg fikk ta del i dette flott opplegget. Dette har vært så lærerikt for
meg, både personlig, og som engelsklærer.
Jeg sender også en stor takk til ”de 4 store” fra Universitetet i Chicago; Eric Arnesen, Peter Hales, Stanley Howard og Chris
Messenger for all ny kunnskap. Takk til flotte gjesteforelesere, særlig Katrin Schultheiss for amerikansk kvinnehistorie.
Takk til Janette Salamanca som hadde styr på alle papirer og på oss, takk til vår dyktige reiseleder på rundturen, Alicia
Boada, takk til alle mine SUSI-venner fra hele verden, og sist, men ikke minst, takk til Neil McCarthy, ”vår herlige Neil”
som stilte opp 24/7 og alltid var opplagt og smilende!
- Bodil sammen med Vicky fra Belgia og Kimberley fra Australia.
