av Bente Irene Austad

Hvert år deler Fulbright ut stipend til fire lærere fra Norge for å delta på et lærerseminar i USA, og jeg var blant de heldige i år. Sammen med Emmy fra Nordfjord dro jeg 15.juni over Atlanteren til USA. Vi var 30 lærere, tekstbokforfattere og professorer engasjert i lærerutdanning fra 25 forskjellige land, som ble ganske godt kjent med hverandre og hadde det veldig hyggelig sammen. Vi hadde møte med mange kulturer denne sommeren, og jeg gjorde meg mange tanker om hvordan folk tiltalte hverandre i forskjellige deler av verden, og hvilke kulturkoder de hadde. Det var en opplevelse bare det!

Oppholdet varte i 6 uker, hvorav fire av ukene var i Chicago. I fire uker fulgte vi et intensivt program med interessante forelesninger om amerikansk historie, politikk, litteratur, kunst, kultur og musikk ved ”University of Illinois”. Mange interessante diskusjoner var også del av forelesningene. Da vi kom, fikk vi mye litteratur som vi skulle gjennom, men man lærte seg raskt at noen av bøkene måtte man lese nøyere enn andre, mens andre måtte man bare skumme gjennom. Mye lesing ble det i hvertfall denne sommeren!  Fulbright og Kunnskapsdepartementet dekket hele oppholdet; reisen til og fra USA, reisene i USA, hotellopphold, reisen til og fra flyplassen og til og med reisen til intervjuet vi hadde i Oslo. Vi fikk også et bokstipend, så vi kunne kjøpe masse nyttige bøker for undervisning og for egen glede.

Ukene i Chicago var fantastiske. Det er definitivt en by med masse kultur. På ettermiddagene var vi på kunstmuseum, teater, konserter, salsadansing og steppekurs. Vi deltok på en organisert, etnisk tur, hvor guiden fortalte om utviklingen av Chicago og alle de forskjellige etniske områdene i byen.  I Milenniumsparken ved Lake Michigan var det gratiskonserter flere kvelder i uka med påfølgende fyrverkeri, en veldig koselig aktivitet, som vi ofte benyttet oss av. Med det spesielle podiet, parken og skyskraperne rundt var settingen helt spesiell. I tillegg til det var vi var vi på baseballkamp, med White Sox og på gudstjeneste i den apostelistiske kirken, baptistkirken. De var begge svært spesielle opplevelser, som fortalte mye om Amerika. USA er et land som er opptatt av religion, men litt spøkefullt kan man si at baseball er også nesten som en religion for dem.

På nasjonaldagen, 4.juli ble vi invitert til ”the Major” i Homer Glen, en liten landsby utenfor Chicago, som hadde fem års jubileum i år. Hvert år tok de i mot Fulbrightlærere fra hele verden. Vi ble traktert med grillmat og drikke, dessert og kaker. Den amerikanske familien gjorde virkelig inntrykk på meg. Det å være så imøtekommende og gjestfri mot en haug med folk man overhodet ikke kjenner, og at på til var utlendinger, føltes ganske utrolig. Jeg tror nok nordmenn har noe å lære der. Amerikanere vil jeg karakterisere som gjestfrie, åpne, imøtekommende og vennlige. Selv i en stor by som Chicago opplevde vi det.

Vi var også på tre skolebesøk. Veldig interessant også det, men jeg gjorde meg noen refleksjoner der. Skolesystemet var ganske forskjellig fra stat til stat, og alle barn hadde tydeligvis ikke samme mulighet til videre utdanning. På to av skolene vi besøkte var det ”summer school”. Vi fikk møte elevene og snakke med dem. Dette var en skole med mest fargede elever. Jeg husker spesielt hva en sjarmerende gutt med rastafletter sa til meg. ”Jeg vil gjerne lære å snakke spansk, men her i strøket er det viktigste ”to stay cool”. Det er ikke lett å være noe skolelys her, sa han.” Det ga meg et perspektiv på ting, og på hvordan det kan være i miljøer andre steder. Vi i lille Norge har ikke forutsetning for å kunne forstå problemene skolene står overfor der.

Etter fire uker i Chicago dro vi med fly til Albuquerque i New Mexico, og ingen av oss hadde egentlig lyst til å dra fra Chicago, men ville oppholdet skulle vare lengre. Opplevelsene skulle imidlertid vise seg å stå i kø fra New Mexico til Nevada. Vi dro gjennom ørken og steppeland, og besøkte indianerlandsbyer og indianske kultursentre. Grand Canyon var ”grand”, et eventyrlig landskap med fabelaktige fjellformasjoner, som noen oss bestemte seg for å utforske. Fra kanten på Grand Canyon kunne vi skimte Colorado River som grågrønn slange langt der nede. Colorado og Rocky Mountains minte meg veldig om Norge, selv om det i Norge ikke er satt opp skilt om at man ”ikke skal mate bjørnene”, og ”hva man skulle gjøre hvis man traff på en bjørn”. Vi bodde i en nasjonalpark ved Purgatory. Et fantastisk naturområde med høy fjell og dype daler, hvor jeg så kolibri for første gang i mitt liv. Der besøkte vi også en gammel gruvelandsby, Silverton, som så ut som den var klippet ut av en cowboyfilm.

Albuquerque med sin meksikanske og indianske stil var spesiell og koselig, men Monument Valley var enda mer spesiell. Vi overnattet på hotellet ved John ”Waynes Cabin”, området hvor alle cowboy filmer har blitt spilt inn. Stedet ble i dag drevet av indianere. Vi var på tur i ørkenen med en åpen buss. Der ute kunne vi se små ”logans”, hvor noen indianere fremdeles bodde på tradisjonelt vis, og smykkeselgerne fristet med vakre sølvsmykker med turkiser. Vi fikk et helt foredrag om indianernes historie og om guidens liv på den turen. Det gjorde et usedvanlig inntrykk på meg, en utrolig sterk kvinne som har opplevd mye leit i livet, men som hadde et umåtelig pågangsmot, og som skjønte at det ikke nyttet å dvele ved fortida.

Etter Monument Valley gikk turen til Las Vegas, gamblernes høyborg. Spesiell opplevelse også det, men varmen var nesten utholdelig. Morsomt er det i hvert fall å ha vært der. Etter 3-4 dager var det tid for å reise til Washington, og vi visste alle hva det betydde. Det var snart tid for hjemreise. Washington var en fin by, og vi fikk sett mye på de få dagene vi var der.  Flott å se Capitol Hill og alle severdighetene, men vi forelsket oss nok litt i Georgetown, et lite koselig område nært til hotellet vi bodde på. Bydelen hadde en typisk britisk stil, og hadde små koselige butikker og mange spennende og eksotiske restauranter.

Avskjedsmiddagen var i Washington, og det var tid for å ta farvel med mange nye og gode venner. En veldig koselig kveld fylt med vemod, for vi visste jo at i morgen var alt over, og kanskje ville vi aldri se hverandre igjen. Mange tårer ble felt den kvelden. Å bli kjent med og få nye og gode venner fra alle verdenshjørner var stort! På tross av kulturer og landegrenser er vi alle veldig like, United Nations! Godt at det finnes noe som heter Internett, slik at vi lettere kan holde kontakten med hverandre for å pleie vennskap og utveksle undervisningsidèer. Tusen takk igjen til Fulbright for å ha gitt meg denne utrolig unike og flotte opplevelsen det var å se USA og bli kjent med så mange flotte mennesker. Det er noe jeg definitivt alltid vil minnes med glede.

Mer informasjon om sommerkursene? Klikk her!