Mitt opphold ved Scandinavian Studies, University of Washington (Seattle) startet i begynnelsen av september 2006, og vil vare fram til slutten av mai 2007. Jeg er historiker, og tittelen på mitt Fulbright-prosjekt er ”Sámi immigration into the Pacific Northwest”. I tiårene før og etter år 1900 emigrerte 30-40000 samer til USA og Canada. Dette tilsvarer omtrent antallet samer i Norge i dag. Det utført mye historisk forskning på generell skandinavisk utvandring til Amerika, men svært lite med fokus på samene blant utvandrerne.

Av særlig interesse er historien om reindriftssamene som b le hentet over til Alaska av den amerikanske regjeringen i 1890-årene. Den inuittiske urbefolkningen levde under vanskelige forhold, og etter at et ble funnet gull i Yukon mente regjeringen det kunne oppstå hungersnød i regionen. Folk med kjennskap til samisk reindrift anbefalte at man prøvde å etablere tamreindrift i regionen. I mai 1894 ankom den første samiske kontingenten, som besto av seks familier, reinsdyr og gjeterhunder til New York, og derfra reiste de hele veien til Alaska. Dette var pionerene, som straks tok fatt på oppgaven med å lære inuittene i tamreindrift. Eksperimentet var en suksess, og i 1898 ble en ny kontingent reindriftssamer – kalt Manitoba-ekspedisjonen, etter skipet Manitoba som hentet dem i Altafjorden i Finnmark – sendt over Atlanterhavet. Denne kontingenten besto av 113 mennesker, 539 reinsdyr, gjeterhunder og 418 sleder med utstyr og reinlav.

Reindriftssamene med dyr og utstyr krysset USA med eget tog, ankom til Seattle 7. mars 1898, og oppdaget da at ekspedisjonen sto i fare for å bli kansellert. Matsituasjonen for gullgraverne i Alaska ble aldri så alvorlig som regjeringen hadde fryktet for, og skipet som sku lle transportere dem fra Seattle til Alaska var dratt til Filippinene i troppetransport i forbindelse den Spansk-Amerikanske krigen. Mens de ventet på transport i Seattle ble reinlaven kastet på sjøen av havnearbeidere som ikke skjønte at det var dyrefor. Reinsdyrene ble tatt til en av byens parker – Woodland Park – for å gresse på plenene der i påvente av transporten. De samiske familiene slo leir i parken der i over to uker, og over 10 000 mennesker møtte opp for å se på det eksotiske innslaget i bylivet. Et utrolig høyt antall mennesker i småbyen Seattle i 1898! 

 

Endelig kom de fram til Alaska, hvor forholdene for reindrift var meget bra. Antallet reinsdyr vokste fort, og i 1924 ble det rapportert om ca 350 000 tamrein i Alaska.

Et betydelig antall av reingjeterne som dro til Alaska klarte å spare opp penger – først som statsansatte reingjetere, seinere som gullgravere, fiskere med mer. Mange av disse reiste seinere ned til sørligere strøk av USA (Midtvesten og Nordvesten), kjøpte jord og slo seg ned der. Noen av dem fortsatte å arbeide i Alaska i sommersesongen (reindrift, havfiske, gullgraving) og oppholdt seg i ulike lokalsamfunn i Seattle-området der andre samer hadde bosatt seg permanent om vinteren. Eksempler på slike lokalsamfunn er Kingston, Eglon og Poulsbo på Kitsap-halvøya vest for Seattle.

Det bor fremdeles mange med samiske røtter i Seattle-regionen. Mange av dem er medlemmer av den nordamerikanske samiske organisasjonen ”Baiki”. Jeg har vært i kontakt med en rekke av disse menneskene, og også studert arkivmateriale og tilgjengelig litteratur.

Som ”visiting scholar” har jeg ikke hatt ansvar for egne kurs på universitetet, men mange av lærerne ved Scandinavian Studies har invitert meg til å holde foredrag i sine klasser om samisk historie og situasjonen for samer i Skandinavia i dag. I november var jeg invitert til å holde et eksternt annonsert foredrag med tittelen “The Sami in Norway: Cultural and political revitalization 1970-2000”. Jeg har ved to anledninger vært invitert til Canada for å holde foredrag ved universiteter der, og i midten av april er jeg invitert til Berkeley i California for å holde foredraget ”Remapping Sápmi: Sámi cooperation & connectivity across national borders (1970-2005)”.

Jeg har også sagt ja til å holde foredrag for flere skandinaviske institusjoner her i Seattle: I ”The Norwegian American Chamber of Commerce”, i ”Swedish Cultural Center” samt i  ”Sons of Norway  (The Leif Erikson lodge)”. Kontakten med utvandrede skandinaver – som sjelden snakker skandinavisk lenger, men er levende opptatt av alt som har med Skandinavia å gjøre - har vært svært viktig for min kone og meg under oppholdet her borte. Min kone er blitt et ivrig medlem av Seattle Norwegian Ladies Chorus, og skal turnere med dem i Norge til sommeren. Jeg har selv takket ja til en invitasjon om å bli medlem av Sons of Norway-foreningen i den ”norske” bydelen Ballard her i Seattle. Vi har fått venner som vi forhåpentligvis alltid vil beholde, og jeg har fått verdifulle faglige kontakter både i USA og Canada. Vi er meget fornøyd med oppholdet ved Scandinavian Studies, University of Washingenton, Seattle, og er takknemlig for at Fulbright Foundation gjorde dette oppholdet mulig.

   Bård Berg, Fulbrightstipendiat 2006-07