Deler av doktorgradsstudier ved George Washington University i Washington D.C. - Fulbright.no

Kristine Offerdal

Juni 2006. Knappe to måneder til avreise til USA. E-posten fra den amerikanske familien skulle inneholde husleiekontrakten for underskrift, og dermed skulle vi kunne se frem til å flytte inn i et koselig lite hus i en av Washington DCs forsteder. Men den gang ei. E-posten inneholdt en link til en avisartikkel om flom i Nord-Virginia. Potomac-elven hadde kommet helt inn i kjelleren til huseierne våre, og de bestemte seg for ikke å dra bort for et år likevel. Vi ble litt motløse. Vi hadde jobbet  lenge for å finne et passende sted for vår lille familie på tre i DC-området, og nå måtte vi begynne helt på nytt. Vi bestemte oss for å endre strategi. Barnehageplass ble første prioritet. Gjennom George Washington University fant vi et supert sted i Alexandria, Virginia, ca 20 minutter med T-bane fra Washington. 23. august satte vi oss på flyet, med gjesteforskerstillinger og barnehageplass, men uten sted å bo. Etter drøye en uke på hotell og diverse visningsrunder med en umåtelig hyggelig eiendomsmegler, som senere har blitt en god venn, fant vi en passelig leilighet sentralt i Alexandria.

Instituttet hvor jeg er gjesteforsker dette året, Institute for European, Russian and Eurasian Studies, ved Elliot School of International Affairs, George Washington University (har et usedvanlig langt og kronglete navn, men) har vist seg som et supert sted å være. Jeg har fått et stort og fint kontor. Kollegene er fantastiske. Det arrangeres jevnlige lunsjseminarer på instituttet, så jeg får også med meg mange interessante foredrag som av og til er knyttet til det jeg jobber med og andre ganger handler om temaer som jeg vet lite om fra før, men som gir meg et bredere perspektiv på det jeg skriver om selv. I tillegg er det usedvanlig mange aktiviteter ved diverse forskningsinstitutter og universiteter i Washington DC å få med seg. Så langt er det alle de spennende menneskene man møter på disse arrangementene og alt jeg har lært av dem som er det som har gjort størst inntrykk og som har gitt meg mest faglig. Selv om ikke alt er direkte knyttet til min egen PhD (om energisikkerhet i EU og USA, og Barentshavet som potensiell ny energiregion), gir oppholdet her meg mulighet for å se på mitt eget arbeid i et perspektiv som jeg ellers ikke ville ha hatt. Det er likevel en utfordring å ikke bli for revet med av alt det spennende som skjer rundt seg men faktisk også å klare å konsentrere seg om sitt eget lille prosjekt, som jo er hovedgrunnen til at jeg er her. En annen utfordring er å bygge et nettverk med folk som jobber med det jeg studerer og få gjort meg kjent og bygget opp tillit som forsker hos dem slik at det danner et grunnlag for gode intervjuer. De jeg har møtt så langt har vært svært åpne og imøtekommende, så forholdene skulle ligge godt til rette for bra forskning. Fulbrightstipendets høye anseelse hjelper også her.

Vi har ellers funnet oss vel til rette med vår lille familie i Alexandria. Som sagt ligger byen like utenfor Washington DC, i Virginia. Innbyggerne her har en sterk tilknytning til byen sin og er klare på at de bor i en egen by og ikke i en forstad til Washington. Alexandria er en vakker liten by og er spesielt kjent for sin gamleby med koselige, velholdte små murhus som gir en helt spesiell sjarm. En europeisk hertug uttalte på slutten av 1700-tallet at "Alexandria is beyond all comparison the handsomest town in Virginia--indeed is among the finest in the United States."

Til tross for at Alexandria ikke er særlig godt kjent, har byen fostret en rekke storheter. George Washington var ofte å se i Alexandria i sin tid. Godset hans, Mount Vernon, ligger bare få mil lenger nedover elven, og han hadde også en leilighet i byen. Fra nyere tid er den mest kjente ”Alexandrian” Jim Morrison (The Doors), som tilbragte mesteparten av ungdomstiden her. Ellers kommer Sandra Bullock (skuespiller), Dave Grohl (Nirvana) og Mama Katz (Mamas & the Papas) også fra Alexandria.

Høsten har bydd på flere spennende kulturelle, faglige og politiske opplevelser. Vi har opplevd både Halloween-feiring med ”trick or treating” og ekte amerikansk Thanksgiving-middag med kalkun, søtpoteter og gresskarpai, servert av Amanda Hubbard, tidligere Fulbrightstudent i Oslo og aktivt engasjert i de norske Fulbrighternes opphold i DC-området. Den opplevelsen som har gjort sterkest inntrykk så langt, er nok likevel midtterminvalget og opptakten til denne. Det var spesielt spennende å kunne følge valgkampen herfra. Det blir som med studiearbeidet – det gir et annet og berikende perspektiv å være der det skjer. Selve valget var jo en triller, med Virginia i en av hovedrollene. Først dagen etter valget ble det klart at demokratenes kandidat, Jim Webb, hadde vunnet med bare drøye seks tusen stemmer, etter at Republikanernes mann, George Allen, hadde ledet opptellingen hele kvelden på valgdagen. Webbs seier gjorde at Demokratene fikk flertall ikke bare i Kongressen, men også i Senatet. På selve valgdagen ble jeg invitert til å være med på det som kalles ”Marine One Arrival” i Det Hvite Hus. Etter å a avgitt sine stemmer i Texas, ankom George og Laura Bush Det Hvite Hus i helikopter, mens vi ventet på dem i hagen og vinket velkommen tilbake. Selv om jeg ikke hadde noe imot utfallet av valget, var det en opplevelse å få være så nært en amerikansk president. Både samboeren min, Thomas, og jeg jobber bare få kvartaler fra Det Hvite Hus. Det gjør noe med en statsviter, og spesielt etter at man faktisk har fått æren av å komme innenfor gjerdet!

Dette har vært en fantastisk spennende høst. Det å flytte til et annet land med familien har vært en utfordring, og det har vært mange praktiske ting å ordne, men jeg ville aldri ha vært det foruten. Både faglig og personlig er dette en opplevelse som jeg allerede har fått veldig mye igjen for. Jeg anbefaler alle som vurderer noe lignende til å legge bort enhver tanke om at det blir for mye styr når man har familie. Sjansene er store for at du får igjen mange ganger det du investerer både på det personlige og det faglige plan. Jeg gleder meg til fortsettelsen!